- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
403

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

likte det ikke. Han hatet det. Hadde han ikke pa mangt
et møte stått op og sagt fra når det gjaldt dette skamløse
rovet? Hvilken av de små stater blev det neste gang?
Men man måtte også tenke på fiskerne, eksporten,
levestandarden. Man måtte overhodet ha evnen til a kunne
se en sak fra flere sider. Bruvik begynte nå å tenke på
noe annet; det var et pent skib og han var glad Gunvor
fikk denne turen.

Spenstig og yngre enn noensinne kom skibsreder
Harboe mot ham. Han hadde gjennemgått en
avmag-ringskur, bare kjakene hadde vært motstridige, det
dirret litt av fett nedover kinnene, som når refleks av sjø
skjelver på veggen inn koøiet. Han sa briljant ut i hvite
bukser og blå pjekkert; den høire hånden holdt han, sin
vane tro, i jakkelommen. Det var en ganske
overordentlig tilfredsstillende følelse å eie et stort passasjerskib,
med et helt lite folk i sitt brød, sjøfolk, fyrbøtere,
restau-rantpersonale, offiserer og øverst skipperen med fire
gullrender rundt pjekkerten, og over alle igjen han selv
i enkel blå jakke. Men hvorfor fant ingen på å kalle
ham commanderen, tenkte Harboe ofte, menneskene har
i grunnen ingen fantasi.

— De har det godt, De, Bruvik, utbrøt han, som kan
ha konen Deres med. Og så en sånn pen kone, tilføide
han klagende. Han snakket ikke sjelden til Bruvik om
de savn som hans cølibat voldte ham.

— Jeg har det ikke lett, sa han med fortrolig
mann-folkpatos.

Men gjennem alt skinte hans stolthet over at han
måtte la konen bli tilbake. Sjelden hadde en fire og
femtiåring hatt en ærefullere ensomhet. Randi skulde
ha barn. Hans tanke streifet av og til Nana, med en
følelse av triumf; det var sgu ikke bestefar han var.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0405.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free