- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
404

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Spretten og oplagt som ung far deltok han gjerne i
alle slags leker ombord, og nå vilde han ha Bruvik med
på dekkstennis. Gunvor kom til, skarpt forfulgt av en
italiener som var aldeles betatt av hennes blonde, fyldige
skjønnhet.

— Op og slå han Harboe! ropte hun på nordlandsk
som et lyst måkeskrik i forbifarten. De gikk et dekk op
og begynte å spille. Det var brennende varmt, Harboe
kastet jakken; sprek sprang han rundt helt i hvitt.
Bruvik var glad over at han i hvert fall hadde gummisko;
den tykke mørke dressen hindret ham, Harboe slo ham
gang på gang.

Arild Andersen kom nå dansende bortover dekket.
Harboe kastet et misbilligende blikk efter ham. Det var
et slett råd man hadde gitt ham, når man sa at han
måtte invitere Andersen og frue med på denne turen,
fordi han med sine radikale anskuelser vilde være et
sånt nyttig bindeledd mellem sosialistene og de andre.
For det første var Bruvik og hans kolleger meget greie
og liketille folk som han satte høit, menneskelig og
efter-hånden også politisk. For det annet gjorde ikke
Andersen det ringeste nytte for sig, bare spiste og drakk på
hans regning.

Andersen hadde det ikke så lett. Denne turen var
bryllupsreisen hans, og han hadde vært fast bestemt på
å følge sin plan og vise både troskap og fin erotisk
tilbakeholdenhet overfor hustruen. Men dessverre hadde
han ombord fått øie på en aldeles deilig italienerinne
med bryster som faste vannmeloner, med rå stemme og
en rød kam som et blodhugg oppe i det blåsvarte,
olje-glinsende håret. Han tenkte adskillig på henne, og
derfor hadde han, da han la sig med sin brud, i ren
distraksjon kommet til å henfalle til noen variasjoner fra gamle

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0406.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free