Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - NORDAHL GRIEG OG «VEIEN FREM» AV ODD HØLAAS
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
truende signaler rundt om i Europa — også i Norge,
kalte på hans aktivitet. Det var her i Moskva at han
besluttet seg til å gi ut sitt eget tidsskrift når han kom
hjem, et blad som skulle gå løs på undergangskreftene,
hvor han måtte finne dem. Hvor meget dogmatisk
marxist han var, vet jeg ikke, men etter evne ville han
gjerne være det. Og da han kom tilbake til Norge og
laget «Veien frem», ansatte han en usedvanlig troende
marxist, Ivar Digernes, som sin sekretær. Undertiden
hadde jeg en følelse av at herr Digernes spilte en
lignende politisk rolle overfor sin dikter som Tolstoys
sekretær spilte en moralsk rolle for sin. Den gamle
dikterprofet hadde som kjent ansatt en pålitelig ung
mann til å følge seg i hælene overalt for å avverge
eventuelle sidesprang.
Våren 1935 var han hjemme i Bergen. Til å begynne
med følte han seg desorientert og usikker på seg selv.
Hans økonomi begynte likefrem å bli synlig slett. Men
plutselig var det som gjensynet med Bergen og med
det bergenske miljø samlet seg til et veldig bilde, —
ikke inspirert av russisk teater som man har trodd,
men merkelig nok av Noel Cowards film «Cavalcade»,
til gjengjeld dirrende av et nytt sosialt helhetssyn. Og
på få uker skrev han «Vår ære og vår makt». Dette
skuespill betydde to ting. Striden omkring det plaserte
ham med en gang i åpen kamp. Nå var han hjemme
og innenfor. Bitterheten som lå hans natur så fjern,
hadde fått avløsning av en forbitrelse som lå nærmere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
