Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - NORDAHL GRIEG OG «VEIEN FREM» AV ODD HØLAAS
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
og verdifulleste rådgiver i denne tiden. Men en merket
en tydelig forandring i ham. Han syntes det hastet,
han hatet de døde dager og de døde timer. Ikke så
at hvert øyeblikk skulle være like betydningsfullt, men
øyeblikkene skulle likevel ha en sammenheng med dette
liv som endelig var blitt så fullt av mening. Jeg vet
ingen som kunne hygge seg bedre foran en flammende
peis, klosset suttende på en sigar som han hadde kjøpt
i en pose hos nærmeste landhandler, men gled hyggen
ut i et tomt og meningsløst samvær, brøt han plutselig
opp og ble borte.
Han gikk rett på. «Veien frem» inneholder i grunnen
ikke noen løfterik programartikkel. Enhver god artikkel
skal være en handling, og det er som hans artikler fra
første stund er handlinger. Men senere en gang skrev
han et opprop for «Arbeidet» som inneholder både det
som var drømmen om «Veien frem» og erfaringene han
gjorde. Det er mer enn et opprop, det er litteratur,
det er mer enn litteratur, det er et helt monument over
den tiden da «Veien frem» ble til.
«Alt som skjer i verden, er i virkeligheten et
personlig anliggende for enhver av oss. Intet menneske, selv
om det tusen ganger kaller sig upolitisk, står utenfor
politikk; det mest upolitiske som et passivt menneske
kan drive det til er å bli offer for politikk.
Verdensbegivenhetene rammer alle: valget står bare mellem
to måter som en kan betrakte dem på.
Den borgerlige presse skaper en følelse av fortvilelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
