Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
oprinnelig drømte om. Dette spørsmålet kunde bli
utviklet og utdypet; men det blir det ikke tid til her.
Jeg vil bare si at den beste propaganda som en forfatter
kan gjøre i disse dager, er en propaganda som har til
hensikt å forandre menneskenes idéer om den riktige
måten til å sikre sig social rettferdighet og fred. For
øieblikket er endog menn som vil det beste, smittet av
barbarenes militaristiske idéer, og tror at den rette
måten til å nå frem til målet er gjennem vold. I den
utstrekning som dikteren er en propagandist, skulde han,
efter min mening, ta sikte på å forandre en så
fundamentalt feilaktig og usund opfatning.
Med alle gode ønsker!
London 5. mars 1936.
Aldous Huxley.
Nordahl Grieg:
Kjære Aldous Huxley.
Det var under et ophold i Deres land at jeg fikk
klarlagt mitt syn på krigen. Jeg kom ikke til samme
resultater som Dem, og jeg vil gjerne fortelle Dem
hvorfor.
I et par år arbeidet jeg med en bok om engelske
forfattere som deltok i krigen 1914—1918; jeg levde til
slutt i deres verden. Kanskje de to merkeligste
skikkelsene blandt dem er Wilfred Owen og Siegfried Sassoon.
Under et hospitalsophold i Skottland blev disse to, som
begge var officerer i den engelske hær, brennende,
overbeviste pasifister. Wilfred Owen skrev i et brev: «Jeg
har forstått et lys som aldri vil sive inn i en statskirkes
dogme, nemlig at et av Kristi første bud var: passivitet
for enhver pris. Finn dig i vanære og nedverdigelse,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
