Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fiskerkonene, her er skildringen gjort med opriktig
vemmelse: griskheten og impotensen som kan få kjøpt sig
levende, varm ungdom.
Et blekt minne, et tapt land, det er kjærligheten i
Hamsuns siste bok. Håpløshet; fallitt også her.
Som kunstner kan han skildre tomhetens smerte; som
politiker prøver han å døive meningsløsheten med
disiplin. Har ti tusener av ord gitt ham selv noe
livsinnhold? Kom med en taus mann! Å han kan tie!
utbryter ordkunstneren, dette er føreren vi har bruk for!
Meningsløsheten må ha en fasade, en reisning; det
er den siste glede.
Men atter og atter skal vi huske innsatsen i det spillet
som Hamsun idag betrakter for tapt, den mirakuløse,
ville, herlige satsingen på jordens korte liv. Det skal
sies til Hamsuns evige heder, at er det et sted han ikke
hører hjemme, så er det blandt skinnhellige Olavs-kors.
Det var en radikal jøde, Edvard Brandes, som først
slo et slag for ham; det var den frie fremskrittstanken
i alle land som forstod ham. Fascismen kan ikke skape,
den kan bare stjele det anerkjente, utnytte det og
nedverdige det.
Efter Ossietzky-affæren hendte noe: en del av den
mest reaksjonære norske ungdom innsamlet
underskrifter på at Hamsun aldri hadde vært større enn ved
denne leilighet. De kunde gjøre det med god
samvittighet; de kjente ikke Hamsuns diktning. De visste ikke
at han har skrevet et dikt og et skuespill som heter
«Aftenrøde», hvor denne hyldest er blitt foregrepet.
Så stor dikter er Hamsun at han visste at endog dette
måtte skje.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
