- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
95

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Turbin», det første sovjetrussiske skuespillet som vår
hovedscene overhodet har spilt.

Det handler om vesentlige ting, et officersmiljøs
stilling til revolusjonen, deres desperasjon over å være
sveket av den gamle tiden, fordi den var bunnråtten,
deres angst og håp for det nye som bryter frem. Og
bestandig som stykkets bakgrunn: bondesamfundets

forvirrede del i omveltningen, symbolisert i føreren
Petljura. Han er ikke fjern, ikke uforståelig; en
lignende skikkelse kan meget lett dukke op fra bygdene
også i vårt land, hvis reaksjonen tar et opgjør med
fremskrittet.

Det var en socialistisk kritikers plikt å gjøre disse
problemene levende og nærværende for den norske
arbeiderbevegelsen.

Heibergs analyse er så søvnig og så uriktig, at ethvert
menneske som har et minimum av interesse for disse
tingene, må korse sig. Stort sett sammenfattes hans
gjennemgåelse av stykket i følgende sats: «I den
voldsomme teaterkrigen som foregår i Familien Turbin får
vi vite at officerene Turbin og deres venner tjener hos
den ene høvdingen, mens det står en annen høvding
ntenfor byen — det er det hele.»

Ingen giddeløs grosserer i orkesterplass kunde ha
gjespet fra sig en sløvere og mer uvitende vurdering.
Heibergs totale interesseløshet har utvilsomt hatt ett
resultat: det varer en stund før vi får se det neste
sovjetrussiske skuespill på Nationaltheatret.

En uke efter hadde teatret en ny premiere, og da fikk
Heibergs pipe en annen lyd. Det var nemlig «Et opgjør»
og «En — to — tre» som blev spilt. Dette siste stykket
er som hekjent en spøkefull, henrykt forherligelse av
en storkapitalist; Heibergs begeistring kjente nu ingen

Peur varsomt med bok*
skal bruke d:.i e .er el: ;.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free