Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mot høire og byråkratiet, nu blev ubrukelig i den nye,
brutalere maskintiden.
Efter ti år var Kielland idémessig og formelt ferdig;
det tilsynelatende nederlaget i hans gjerning bidrog
utvilsomt til å bane veien for romantikken, livsflukten
og reaksjonen i nittiårenes diktning.
Grunnene til nederlaget gir Storstein oss altså i sin
bok; og derved fjerner han nederlaget i vår vurdering
av Kielland. Vi ser bare med takknemlighet en mann
og en dikter som skildret sitt samfund så langt som
hans syn og evne rakk.
Bokens annen del handler om Abraham Løvdahl, —
dikterens bitre, gjennemtrengende studie av sitt eget
sinns muligheter, for å herde sig selv ved uophørlig å
avsløre.
Ypperlig har Kielland redegjort for samfundets
teknikk når det gjelder å uskadeliggjøre barnets sunde,
renslige oprørsvilje. De voksne, i skole og hjem, har sin
raffinerte metode til å gjøre barn usikre, uventede
pauser, mildhet istedenfor opgjør, en forbløffelsens
strategi som gjør barnets nervesystem modent til
kapitulasjonen. På skolen har man dertil tåkete,
skyld-betyngede fag som religion for å skape mer underkuelse,
mer autoritetsfrykt, i en tid da barnet nettop skulde
hvesse sin vilje mot store, klare mål.
Det er merkelige ting som pedagogen Storstein har
funnet hos pedagogen Kielland.
Wenche Løvdahl foreslår som en skolereform at det
levende livet skal slippes inn i klasseværelset; la barna
drøfte politikk! Adjunkten: «Men Gud forbarme sig —
hvad! skal vi nu også ha det syn at guttunger skal
debattere politikk som de var voksne?» Han får til svar:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
