- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
142

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

en befrielse, og dessuten virket det opkvikkende å se
så mange maurisk utseende muhamedanere bli jaget
på flukt. Gjennem celluidskuddene blandt hvite
moskeer hørte vi det dumpe drønnet av granatene som
slo ned i Madrid.

Det var også en spansk film om kvinnehandel i
Barcelona, den endte gripende med at helten, en rett-tenkende
sjømann, som dekket to elskendes flukt, fikk en kniv
i ryggen, de siste fem minuttene viste da hans døende
ansikt i hvite, stirrende nærbilleder. Først sivet litt
blod frem av munnen, så mer, en langsom strøm, til
slutt gulpet en halv liter ut. Sterkt bifall.

Alle kinoer, teatre og restauranter lukket ved mørkets
frembrudd. I en by full av soldater, omringet av døden,
var det å vente en hektisk livsutfoldelse; men ingen
dansesteder var overhodet åpne.

Utpå natten kom general Miajas livjournalist til
cen-soren, og leverte dagens hektograferte seiersmelding
rundt til pressefolkene. De mottok den med dump
bitterhet; hver og en av dem var kjøttetende
nyhets-jegere, førsterangs folk, de krevde å få bruke sine sanser
på stoffet, ikke bli avspist med et stykke papir. Om en
av dem hadde fått den autentiske meddelelsen om at
jorden skulde forgå imorgen, vilde han jublende ha
hugget nyheten ned på skrivemaskinen, hvis han var
alene og først om nyheten, men gjespet forarget hvis
budskapet blev utsendt i form av kommuniké.

Eftersom dagene gikk, grep utålmodigheten oss alle,
det blev en brunst efter å komme til fronten. Det var
et arbeid som skulde gjøres, javel, men også en slags
uhyggelig lykke som vi ikke kunde gå glipp av. Vi
unte hverandre det beste, men vi var tilfredse når
alle innfant sig mismodige, dag efter dag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0142.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free