- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
150

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stod oppe i likhaugen og tok imot. Det var som en
høivogn hjemme. Det var plass til 20—30 i hver bil.

Jeg stod og så på dem en stund mens de blev lempet
op. På en var stålhjelmen trykket inn i hjernen, en
hadde ikke hode, det var som de håndterte en blodig,
hodeløs fisk, men en lå på ryggen med tarmene ut av
underlivet og munnen flådd op i et hvitt, lykkelig smil.

Nede under broen, på det inntørkede elveleiet, lå
restene av en bataljon og hvilte sig i skyggen. Det var
spanske bondegutter. Noen sov, andre lå stille og stirret
op i brobuen, en gnaget rolig og uophørlig på
gevær-kolben.

Om et par timer skulde de videre. Til hvad? Kanskje
til vognen hvor likene blev slengt op. Kanskje til
seieren: en ny sammenskutt landsby. Det var de to
alternativene for idag, imorgen, for måneder, kanskje
for år.

Vi skulde tilbake til Madrid, og vi gikk igjen op på
veien. Nye lik blev lempet op i lastebilen. De døde
vakte ikke noen smerte i mig, det var fullbragt. Jeg
kom til å huske en sonett av Charles Hamilton Sorley,
som falt tyve år gammel under verdenskrigen. Det er
et dikt hvor han med bitterhet avviser de gjenlevendes
medynk med de døde:

Dessuten, det er så lett å være død.

Det var dem nede under broen som tellet.

Sent på kvelden kom jeg inn i Pressen. En dør stod
åpen fra telefonværelset ut til ballen, noen av statuene,
unge, hvite stenkvinner, fikk et varmt, gyllent lys over
sig. Jeg hørte stemmen fra en av de engelske
journalistene, rolig og tålmodig, han leste tapslisten fra de
engelske frivilliges bataljon op for London.

— Det var 148 mann igår, idag stilte bare 39.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free