Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det dypeste inntrykket av Sovjet-Unionen er en eneste
jernhard vilje: konstruksjon, positivitet.
En moter denne skapende strengheten fra det
øie-blikket en åpner avisen om morgenen: alle sensasjoner,
all destruksjon er som flådd bort fra dens spalter; her
finnes intet av menneskelivets makabre geografi,
lyst-mord i Jugoslavia, ekteskapstragedier i Amerika. Her er
bare to ting: politikk og opbygning.
På politikkens område er det retningslinjer, direktiver,
fortolkninger; dertil utsyn over de borgerlige landene,
bitende som vitriol. Fra arbeidsfronten meldes de siste
opgaver om industri og jordbruk. Gjennem alt smeller
en appell: videre.
Denne lidenskapelige, målbevisste ensidigheten kan
selvsagt virke knugende. Befridd kastet jeg mig
forleden over et gammelt nummer av en engelsk storavis
som jeg tilfeldigvis fikk tak i. Hederssiden var fylt av
to store artikler, med billeder, skulder ved skulder.
Kong Alberts død, en varm nekrolog: «han frelste
Europa fra hunnerne». Ved siden av et intervju med
Goring, en begeistret hyldest: «la Tyskland få
op-ruste» . . .
Denne fornemmelsen av livets fruktbare rikdom
op-lever en aldri i Sovjet-Unionen. Nesten med uhygge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
