- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
174

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TEATRET OG LIVET 174

■ — ’ T–––––––––––––––––

samfund for å bygge op et nytt, føler ikke noe ekko
gjennem sig, om der forkynnes: «evig eies kun det

tapte».

Til slutt skal nevnes et av Moskvas minste, men
ypperste teatre, Oklopkoffs. Denne unge regissør er
en stor begavelse, en epiker, i slekt med Sjolokoff. Han
fyller i bokstavelig forstand teatret med liv; han smeller
scenen og tilskuerrummet sammen. I «Rasbek» av
Stavski som skildrer kampen om kollektiviseringen er
der et lite podium i midten av salen som betegner
landsbyens møteplass; herfra går der to spinkle broer som
snor sig tilværs i en spiral over tilskuernes hoder; hele
rummet er utnyttet; livet bølger fra gulv til tak. En
lyskaster smelles på, og menn kommer vandrende
nedover fra markene; svartøiede bondejenter synger i
sommerkvelden mellem solsikkene; kulakker graver ned
kornet; hvite officerer spenner revolveren. Vi er midt
inne i en verden, sydende av farver og liv.

Hans siste forestilling er «Jernfloden» efter
Sera-fimovitclTs roman; det er igjen borgerkrigens år. Stykket
skildrer en kosakk-hær på vandring med kvinner og
barn, i sult og kamp, frem til den røde armé. Hele
teatret er deres marsjrute, deres skyttergrav og
leirplass. Like ved plassen min står der en oksevogn i
mørket, en projektør flammer, en ung soldatkone sitter
på vognen og synger mens hun gir barnet bryst. De hvite
rykker frem, barnet rammes av en kule, hun sitter med
et lik i armene. Rundt omkring kjemper mennene. De
sliter sig videre, det blir brennende middagshete og
mørke netter, det er skudd og trekkspill-låt, de elsker
og dreper; noen stuper av sult; men videre går dette
folk på vandring, de ti tuseners tog, en flod av jern.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0174.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free