Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tilstanden varte ennu en time; tålmodig stod køen og
ventet til livets lille skrøpelige motor fikk lov til å
komme igang igjen. Mellem bombeeksplosjoner ventet
de hver dag på melken; og dette var lykkelige barn;
mange tusen står på ekspektanselistene for å få sin
halve liter.
Kanskje en dag orker ikke menneskene mer. Ti
bom-bardemanger i døgnet er meget; de kan komme til å
gi sig over, lik en sprengt hest som stuper i gaten. Da
har de unge guttene fra Mallorca vunnet;
noninterven-sjonsmaktene Tyskland og Italia har erobret et folk
for sin fred.
Det er vakkert at vi i Skandinavia har samlet inn så
store beløp til humanitær hjelp for det spanske folk;
det påståes at vi i gavmildhet er blandt de ledende i
Europa. Men la oss ikke bli stolte over det;
skamfull-het er den beste følelsen når det gjelder Spania, det er
hvileløshet i skam.
I disse dager sendes en rekke ambulanser sydover
til Barcelona; la oss huske at ambulansene skal brukes
efter at bombene er falt. Likkister er det også, rett
betenkt, bruk for ved en slik situasjon. Likkister til
Spania! det er den humanitære hjelps siste, konsekvente
parole.
La oss istedenfor reise folkekravet: luftvernkanoner
til Barcelona. Muligens er det imot den humanisme som
elsker nederlaget, men det er vel også menneskelighet i
å si: det har vært nok blod, nok lik for vår medfølelse,
og nu må vi redde noen levende.
«Nordeuropa» nr. 1, 1938.
16 — Veien frem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
