- Project Runeberg -  Studier over Guldalderen i dansk digtning /
74

(1890) [MARC] Author: Valdemar Vedel
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

armene sem rner "Æg

74 INDIVIDUALISME. HUMANITETSIDEAL.

skabe den Lykketro, der bærer, og det Mod, der giver
sig i Kast med Opgaverne.

Men den ideale Humanisme lægger tillige Pathos ind
i Livsbetragtningen. Livet og Mennesket bliver pludselig
helligt. Den Andagt og Ærefrygt, man før rettroende
havde forholdt det Jordiske og kastet ud i det blaa Rum
mod en hinsidig Verden, den vendes nu ind over Livet,
thi det Guddommelige er i Mennesket; i dets Lidenskab,
dets Vilje og Liden, i Ondt og Godt er der Gnister deraf.
Steffens og hans Venner herhjemme betegne sig som
»Mennesker« par excellence, og med en vis Schillersk
Sentimentalitet smager man paa Ordet: Livet. Grundtvig
skriver som ung til Molbech: »Ja jeg har levet«, og
Vennen vil paa sin ensomme Gravsten have indridset:
»Han var et Menneske og har levet«. Saaledes er Pan-
theismen naaet: Gud er overalt i Livet, skjønt man endnu
ikke med Schelling befolker ogsaa Naturen med Gud(er).
Medens man i tidligere Tid kun turde bruge sine høieste
og dybeste Toner til Besyngelse af det Oververdslige,
hvorhen Fantasien ei kunde følge (Klopstock. Ewald),
skabes nu en almindelig, alvorsfuld og vægtfuld Betragt-
ning af de menneskelige Sjælsyttringer, der lægger Pathos-
tonen i Skildringen.

Som dramatisk Stiltone forekommer Pathos hos Schil-
ler, — mindre hos Goethe, — hos OQehlenschliger, hos
Grundtvig. Pathos er ikke det direkte Udtryk for en
Følelse, men for en reflekteret Tilslutning til en Følelse,
en Overbevisning om dens Ret og et Forsvar for den:
Baade Glæde og Sorg, Vrede og Kjærlighed kan antage
Pathosform, men Kjærnen bliver ikke selve Følelsen, men
den formelle Tilslutning, Begeistringen og Forsvaret for
den. Der er heri en Smagen paa den egne Sindsbevægel-
ses Skjønhed, som er dramatisk unaturlig: det Schiller-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:32:16 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/guldalder/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free