- Project Runeberg -  Gymnadenia /
135

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

135
byen rød. Han drev op og ned i menneskestimmelen
flere timer, med Lucy hængende i armen sin, saa de
ikke skulde bli skilt i trængselen, og hun var aldeles
betat. Og han hadde litt såar samvittighet overfor
hende; de skulde til hans far om aftenen, og hun
gruet sig vist svært.
Da Lillian hadde sagt ham det — at de vilde
holde en fest om kvelden indtogsdagen, og var der
ikke nogen ung pike som han kunde ha lyst til at be
med sig hjem, det var meningen at de unge skulde
faa sig en svingom utpaa aftenen — saa svarte han,
jotak, han kjendte en frøken Arnesen som han gjerne
vilde faa be. Lucy begyndte at protestere, som van
lig, da han sa det til hende. Han var nervøs og ute
av humør, —og pludselig for han op i sinne: «Jeg
er lei dette tøvet dit nu. Denne gangen forlanger
jeg at du blir med, skjønner du det?» Hun tok til at
lipe, naturligvis — hun danset saa daarlig, sa hun —.
«Ja saa kan du labbli at danse da. Det er fan det
samme. Ja naturligvis, skal du hyle slik, saa vet du
JeS S^r mig- Saa faar jeg sende avbud til far. For
jeg gaar ikke alene. Vi kan vel altis faa presset os
md etsted, hvor vi kan sitte og sture og ærgre os
over den sene serveringen —. Men nu er jeg saa lut
lei dette jaaleriet dit. Der er ingen hjemme som vil
bite dig.»
Universitetets høitidelige fagade, belyst bare av de
to bekpanderne, saa pragtfuld ut. Jovist var illumina
tionen i den taakede vinterkvelden vakker —.
De maatte hjemover begge to og bytte, før de gik
op til bureauchef Selmers. Paul gik og ventet en god
stund utenfor porten der hun bodde. Ljøsken stod
som brandskjær over byen. Og selv her oppe i
Dahlsbergstien var der smaa rørende illuminationer med
stearinlys i vinduerne.
Klokken var over ti, før de kom op til hans far.
Der var fuldt av gjester ute i den pyntede trappeop
gangen, og dørene stod oppe ut til den fra begge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free