- Project Runeberg -  Gymnadenia /
146

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146
paa det som jeg kan gi dig —» og hendes armer var
omkring ham i samme nu som han bøiet sig over
hende.
Han gik en liten tur paa ski næste morgen, mens
Lucy klædde paa sig: «Om tre kvarter skal det være
frokost.»
Det var det samme skoddeveiret idag og ; skog
aaserne virket skiferblaa av det tynde rimslag paa ba
ren. Paul tok op igjennem den lille kløften som delte
aasen bakom plassen. Der randt en smule bæk ned
igjennem, de smaa løvrunnerne langsefter var tykt
lodne av rimfrost. Det var saan liten morsom dal,
en spræk tversigjennem kollens syenitmasser, og der
var nogen smaa flate vægger med aldeles vidunderlig
vakker vegetation av lavarter —. Paul kjendte hver
tomme av dalen.
Han stanset paa høiden, hvor en ser ned til sjø
erne paa den anden siden. Skodden laa som dyner
indover aaserne, men nedi dypet skimtet en graahvit
flate og graablaa skogstrækninger —.
Aaja, han kjendte sit hjerte likesom synkende un
der vegten: hendes ufattelige sødme, en kjærlighet
saa vildt gavmild som den han hadde smakt mat —.
Og bakom —. Som en vægg var ramlet ned, en
vægg han selv hadde malt ut med sine — naive ind
bildninger — nu gapte det imot ham, det ukjendte
som laa bakom, hendes fortid. Fordømt, fordømt,
sjofelt utaknemlig at han kunde tænke paa det en
slik morgen som denne — men han hadde jo ikke
kunnet la være at skjønne det. Hun var ikke —
uerfaren. Det forhatelige, simple ordet —.
Hun blir vel ikke anderledes for det ; han hadde jo
følt det fra første gang han saa hende, det var hende
han maatte elske, det hadde været naturens vilje med
dem hele tiden at det skulde ske det som nu var
hændt. Var det nogenting at tænke paa i det hele,
at de fantasibilleder som han hadde malt til bakgrund

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free