- Project Runeberg -  Gymnadenia /
156

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

156
Hun nikket igjen : «Ja gid ! — Saa fortvilet som
som jeg blev. Jeg syntes det var saa skrækkelig dei
lig at være sammen med dig, skjønner du, for jeg
hadde aldrig truffet et menneske som var mot mig paa
den maaten —. Saa jeg blev aldeles fortvilet da jeg
skjønte at du ogsaa var saan — lidenskapelig — »
«Jamen hør her, Lucy — » Paul smilte litt.
«Ønsket du virkelig aldrig dengangen at jeg skulde
gjøre no saant — forsøke at kysse dig for eksempel — ?»
Lucy saa ned, rødmende:
«Jo-o — paa en maate saa. Men jeg vilde helst
ikke, likevel. For da tænkte jeg at saa kom alting til
at bli saa skrækkelig. Og saa blev det snart forbi —.»
Hun sittret indi armen hans:
«Nu bakefter synes jeg jo det er forferdelig selv
— jeg hadde jo ingen anelse om at jeg kunde være
saan som jeg er blit — saa skrækkelig sanselig. Saa
jeg ønsket bare jeg kunde dø — da du holdt mig i
armene dine — »
«Aa du — vesle — » Pauls stemme skalv av sinds
bevægelse. «Det er jo fordi du er glad i mig, Lucy —»
Hun gjorde sig fri av hans armer og reiste sig op.
«Det er vel det. Endda jeg trodde nok før og,
jeg var gla i — før. Men det var ikke noget saant
— at det var ikke noget likesom, synes jeg nu. Jeg
kan ikke holde det ut, Paul — aa nei, jeg kan ikke
holde det ut ! Jeg blir aldeles rædd for mig selv — det
er akkurat som jeg skulde ønske jeg kunde dø av
det,» graat hun indtil ham.
Denne aftenen syntes han der var noget velgjø
rende ved alt det myke og dæmpede oppe hos faren og
Lillian — de dype gulvtepper og forhængene som var
trukket for og silkeskjærmerne over de elektriske lam
per — og Lillians musik, mens han selv sat dypt nede
i en lænestol og røkte og røkte —.
«Er du ikke bra, Paul?» Lillian bragte aspirin og
et glas vand.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free