- Project Runeberg -  Gymnadenia /
199

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

199
«Jeg lover dig, mor, jeg skal bli færdig næste
semester. Du vet, mor, jeg har arbeidet meget de
andre aarene — og alle ferierne vet du jeg har brukt
godt. Og demonstrationer og øvelser og denslags har
jeg nu fulgt noksaa ordentlig, trods alt. Det er igrun
den bare systematisk læsning som jeg trænger at ta
efter i.»
«Jaja, lov nu ikke mere end du kan holde da. Og
saa forstaar du, Paul, — naar dere engang kommer
saa langt, saa du kan tænke paa at gifte dig med
Lucy, — saa kan du passende reise en tur til ut
landet, og pikebarnet kommer hit imens, og jeg overta
den rollen som hadde tilkommet hendes forældre,
hvis de hadde været normale.»
«Du — du er snil, mor.»
«Kom saa gaar vi ind,» sa Julie gysende. «Der er
hundekoldt.»
Indkommet i dagligstuen gik hun bort, satte en fyr
stik til den lille haugen av stikker og kul som laa
rede i kaminen. Og med albuen støttet til gesimsen
over stod hun og saa paa at det brandt.
«Aa ja, aa ja. Det var en av mine veninder som
pleiet at si, tre ting har vi da alle at være Vorherre
taknemlig for. At vi ikke kan se ind i fremtiden, og
at vi ikke turde skyte os, da vi vilde gjøre det, og
at vi ikke fik vor første kjærlighet.»
«Det er altsaa det jeg har,» sa Paul sagte.
«Jeg og.» Hun kastet vindjakken med en braa,
utaalmodig bevægelse, drog en stol borttil varmen og
satte sig. Fremoverlutet sat hun og saa ind i glørne.
«Og naar jeg tænker paa det, Paul — det hænder
sommetider nu, naar en blir ældre kommer en til at
ligge mere vaaken om nætterne — jeg tænker paa
hvad jeg trodde din far var, og hvem han i virke
ligheten var, og hvordan jeg trodde at jeg selv var,
og hvor anderledes jeg var jeg ogsaa — saa synes
jeg det er noksaa trist altsammen —.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0203.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free