- Project Runeberg -  Gymnadenia /
228

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

228
«Jeg er nemlig nødt til at træffe en avgjørelse
som sandsynligvis kommer til at bestemme hele min
fremtid. Saken er den at jeg staar i forhold til en
ung pike» — saa sa han op hele leksen som han
hadde øvet sig paa.
Harald Tangen sat og hørte paa med et rolig, op
merksomt uttryk i de graa øine. Paul blev færdig og
tok til at spekulere paa hvad han hadde uteglemt.
Saa spurte presten:
«Men hvorfor er De igrunden kommet til mig med
denne saken? De vet da vel, at om et saant forhold
kan ikke jeg dømme anderledes end en prest av Deres
eget kirkesamfund? At De gjør noget urigtig, naar
De lever sammen med Deres forlovede?»
«De mener altsaa det De og? Men da gaar jeg
ut fra, at De kan vel ialfald gi mig en virkelig, saklig
grund for det?»
«Saklig? Hvad mener De med det?»
«Jo, for eksempel, min onkel pastor Dverberg, jeg
tror De kjender ham. Eller min søsters forlovede,
pastor Garnaas. Dem kunde det aldrig falde mig ind
at spørre —.»
«Nei det forstaar jeg naturligvis. De vil ikke ha
det bedømt under synspunktet familieanliggende —.»
Paul gyste. Han tænkte paa at Halstein og Tua
sikkert utvekslet meninger om ham og Lucy. Eller
onkel Abraham —. Han husket fra besøkene i preste
gaarden, naar han maatte ligge paa sofaen i kabinettet
— onkel Abraham pleiet at vandre frem og tilbake
mellem soveværelset og spisestuen, mens han klædde
av sig, og da drøftet han mennesker og meninger
med tante, med bukseselerne hængende og daske ned
bakpaa.
«Det var forresten ikke det jeg hadde tænkt paa.
Men naturligvis det og. De vilde vel synes jeg er
familiens sorte faar — men hun er til og med av en
anden faarefold. Men det var nu ikke det først og
fremst. Nei da — jeg vet nok de vilde si vort for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0232.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free