- Project Runeberg -  Gymnadenia /
250

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

250
/
/
Paul selv var nær ved at bli litt svimmel, saa fort
som denne pludselige ideen hans blev gjort til virkelighet.
Det var litegran pussig -— nu var moren fyr og
flamme for saken, og han skjønte, paa en maate be
tød dette for hende enslags triumf over faren og Lil
lian. Efter at hun i alle aarene hadde forsøkt at lægge
en dæmper paa hans bitterhet overfor de to og til
slut var gaat ut av veien enkom erend for at forsone
ham med dem. Og da det var lykkedes hende, var
hun blit jaloux. Men det kom vel av at hans søskende
paa en maate hadde installert sig for godt deroppe — .
Saken var saa godt som bragt paa det rene, før
Paul nævnte den med et eneste ord til Lucy. Saa
telefonerte han til hende i butikken en dag, avtalte at
de skulde spise middag sammen i byen.
Hun sat og hørte paa ham, maalløs, med vidaapne
øine, som svartnet besynderlig, mens Paul foredrog
saken rivende ivrig.
«Naa, jentunge — hvad sier du — er du ikke
glad da f»
«Glad,» sa hun tonløst. «Jamen —da kommer
du jo til at reise bort da?»
«Tja — det lar sig altsaa ikke negte. Men saa
blir det forhaabentlig ikke saa længe til da, til jeg
kan hente dig efter mig.»
Lucy smuldret brødet paa duken. Hun sat og
dukket hodet mellem skuldrene.
«Nu skal du være kjæk pike, Lucy — du faar
da ialfald spare taarerne til en gripende avsked paa
Østbanen lei! Kjære dig — vi har jo hat det aldeles
vidunderlig sammen snart et aar — ja mere end et
aar da, forlovet har vi jo været en femten maaneder
— men du vet hvad jeg mener. — Det blir uøkono
misk i længden at leve sammen paa den maaten som
vi gjør —.
— Ja ikke med penger mener jeg,» sa han leende,
du han saa hendes uttryk. «Men det at vi aldrig har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0254.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free