- Project Runeberg -  Gymnadenia /
263

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

263
Forsigtig lettet han sig litt op — tok md i et sisste
blik det lille rummet, halvtomt og uryddig av op
brudd alt i det flakkende lysskin — saa blaaste han ut
flammen.
Dette her hadde han sandt at si ikke ventet — han
hadde trodd fuldt og fast at de mente og tænkte likt,
naar de snakket om en fremtid sammen. Men stakkar,
hun kunde vel ikke gjøre for det — det var denne
taapelige mistilliden til livet og mistro til alle menne
sker, som hadde støtt ham saa ofte. Men nu var det
som han hadde slaat sig mot en skarp sten i mørke.
Stakkar —. Jeg vet hvordan det er at bli reist ifra;
det gjorde det ikke morsommere for ham at hun gav
sig til at mane frem slike erindringer —.
Likevel saa visste han det — trass i alt det som
alverdens gamle tanter sa, om at erotik var ikke noget
at bygge paa, og fælles interesser var nødvendig —
det var akkurat noe tantepræk. Den dagen de
to først kunde gaa md i sit eget hus og lukke døren
for alle uvedkommende, saa visste han det gjorde
ingenting at ikke de hadde det som tanterne kalder
fælles interesser. En samfølelse overfor selve livet
hadde de, sansernes rytme var bare som pulsslaget i den
enhet de to var — han visste ikke, men de to sammen
var noget meget virkeligere og mægtigere og saa
underlig hverdagslig og varmt — og al slik teoretise
ring om erotik og mand og kvinde var bare som vind
omkring hjørnet av deres hjem —.
Han holdt paa at sovne, kjendte i mørket at Lucy
higstet endda i søvne som et barn der har graatt sig
træt. Utydelig kom det for ham som et billede —
en verandadør med hvite gardiner som vinden fik til
at svulme indover, og utenfor var der solskin og grøn
skygge av vildvin, og Lucy i hvit kjole stod og bøiet
sig over en barnevogn —.
— Billedet skiftet — han var ute i en gang, og
døren stod oppe ut til snefok, bakom skimtet han en
mur av mørk granhæk. Han hadde gevær og rygg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0267.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free