- Project Runeberg -  Gymnadenia /
318

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

318
Men mrs. Anderson slog teppet tilside for at se
paa den nødforbindingen som Paul og Anton Rise
hadde anlagt. Paul stod, ærgerlig og haandfalden, og
visste ikke rigtig hvordan han skulde bli av med
hende, da snudde hun sig mot ham, grep hans haand
og krystet den :
cMen hvordan skal jeg faa takket Dem for Deres
behjertede optræden — De har frelst min nieces liv
og babyen min — men De kan visst sætte Dem md
i en mors hjerte — »
I det samme kom Elen Rise — doktoren vilde
gjerne tale med grosserer Selmer selv. Telefonen var
i et litet værelse ved siden av kjøkkenet, og mens Paul
stod og forklarte lægen brorens tilstand, saa vidt som
han skjønte den, og fik besked om hvad han skulde
gjøre saa længe, hørte han en høi og henrykt ung
pikestemme ute paa kjøkkenet:
«Ja gid, Elen — han er altsaa til de grader kjæk!
Tænk det syntes jeg med det samme jeg saa ham,
da han kom i eftermiddag, at han var noe av det
mest knakende kjække jeg har set — og saa søt som
den bisken hans er da!»
Paul kom til at smile litt, endda han var noksaa
nedstemt.
Lægen kunde ikke være her før om en fire-fem
timer. Paul sat ved det aapne vindu ; indimellem var
han borte hos broren som laa urørlig, flatt utstrakt;
hans bleke profil tegnet sig skarpt mot den blaamalte
tømmervæg. Men pulsen var litt kraftigere nu —.
I det samme begyndte Hans at kaste op. — Paul
holdt ham, saa han ikke skulde kvæles av det —. Fik
stelt om ham efterpaa. Men da brækningerne var
over, kjendtes huden litt varmere og han mumlet nogen
ord, med øinene paa gløtt —.
Men noe hyggelig var det nu ikke —. Medett
kom Paul i tanker om at sisst han saa broren, det
var paa Østbanestationen den dagen. Han selv hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0322.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free