- Project Runeberg -  Gymnadenia /
320

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

320
Kaffe var sikkert ikke dumt. Saa han sa tak til.
Litt efter blev det igjen banket ganske sagte paa
døren. Det var den hvitklædte unge med de gyldne
fletterne. Hun stod med kaffebrettet: «Kan jeg sætte
det her?» — Stillet det fra sig paa bordet og skjæn
ket kaffen: «Hvordan er det med Deres bror?» Hun
talte i hvisketone og spærret øinene vidt op, hvergang
hun sa noget.
«Jotak, det er ikke at vente det kan være bedre.
Men kjære frøken, er De oppe endda — vi holder da
vel ikke hele gaarden vaaken — ?»
«Nei Anton og barna har gaat og lagt sig, men
Elen og tante Selma sitter ute paa kjøkkenet. Og
jeg synes ikke jeg kan lægge mig før doktoren har
været her — »
«Jo kjære, det maa De ikke tænke paa —. Der
kan ikke være noget at si, min bror har faat en hjer
nerystelse, og det gaar akkurat som slikt pleier — »
Den unge piken blev staaende med bøiet hode og
nedslagne øine:
«De har reddet mit liv, De — » hun grep efter hans
haand, neiet «tak —»
«Aa nei da — det var da for den saks skyld min
bror som — ja stanset hesten fik han altsaa ikke des
værre — »
Hun rystet paa hodet, slog op sine øine mot Paul
— og han saa i det samme at de undre øienlokkene
hendes var for tykke og gik litt for høit op over øiet; det
skjæmte ansigtet, som ellers vilde ha været rigtig yndig.
«Jo det er Dem som har reddet mig og baby Syd
ney. Det sier tante ogsaa det.» Hun snudde sig mot
døren, vendte sig om mot ham igjen: «Men gid, jeg
har jo rent glemt at præsentere mig jo — jeg heter
frøken Berge, Bjørg Berge —» væk var hun.
Litt senere, da han lyttet ut av vinduet, hørte han
duren av nogen som kjørte langt nede i lia. Og straks
efter blev der uro ute i kjøkkenenden av huset — de
hadde nok ogsaa hørt det. Det var doktoren, gudskelov !

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0324.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free