- Project Runeberg -  Gymnadenia /
338

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

338
«Ja d a er hun unegtelig en god del forandret. Tænk
jeg kjendte hende ikke igjen — jo forresten hun var
rigtig søt — net og pen —.»
Paul satte sig ned med det samme han kom hjem,
og skrev til Bjørg. Han var litt ophidset, og brevet
blev et rigtig kjærlighetsbrev. Hvad skulde de igrun
den vente paa, skrev han — livet var ikke saa langt,
og ungdommen varte ikke saa længe, saa to som var
glad i hverandre hadde raad til at kaste bort noget av
levetiden sin. Han vilde komme ned til Kristiania i julen
— og han bad Bjørg gifte sig med ham for eksempel i
mars, eller ialfald saa snart hun kunde bli lærdig til det —.
Saa løp han ned og slåp brevet i nærmeste post
kassen med det samme.
Og da han hadde lagt sig, blev han pludselig yr
vaaken — det var som han var blit kastet lang
vei væk og saa alting fra et andet synspunkt med en
eneste gang. Han hadde slet og ret været en stor
slubbert — her hadde han vundet det lille yndige
barnets kjærlighet, en liten god, uskyldig pikes første
kjærlighet — han hadde kysset og kramset et saant
uerfarent, rent litet barn som Bjørg var, forlovet sig
med hende — og Gud vet hvad han hadde ment med
det! Han hadde da vist igrunden gaat og haabet,
kanske uten at være sig det helt bevisst, at det skulde
drive over, forholdet løsne litt efter litt, til denne for
lovelsen selvdødde. Men da har jeg jo opført mig
som en skurk, tænkte han, brændende het av forfær
delse — lekt med en liten pikes varme, redelige hjerte —.
Og ikke tænkt et gran ved det. Nei ved Gud, søte,
lille Bjørg, kjære vesle vennen min —. Aa, men det
skulde hun aldrig faa vite. Jeg var jo forelsket i hende,
jeg blir forelsket i hende igjen, bare vi møtes paany —
jeg er glad i dig, Bjørg, jeg skal være saa glad, saa
glad i dig, søte unge kjæresten min — har jeg virkelig
et eneste øieblik kunnet ha hjerte til at narre dig —
nei Bjørg, det vil jeg nok aldrig i evighet ikke —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0342.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free