- Project Runeberg -  Gymnadenia /
345

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

345
Dagen efter blev da Paul Selmer og Bjørg Berge
viet. Og saa fulgte middagen og alt som hørte til,
og omklædning, og de kjørte til stationen. Og plud
selig stod brud og brudgom alene i en lummervarm
andenklasses kupe; den lille taklampen lyste søvnig
over de røde plyschsofaer, gardinerne til vogngangen
var rullet ned — toget gav et rykk, og saa kjørte de.
Bjørg, i ny graa spaserdragt og maarskinds skind
tøi, saa op paa sin mand, blek og rundøiet. Paul fik
lyst til at le — stakkars pus, hun saa ut som hun
ventet den nybakte egtemand skulde kaste sig over
hende som en tiger over sit bytte —.
«Saa, ungen min — nu skal du lægge dig og se
til at faa sovet litt, til vi maa tørne ut — vi er ikke
fremme paa Haugerud før klokken er over tre — faar
jeg hatten din, skal jeg lægge den op i nettet —»
Han la puten tilrette under hendes hode, dækket
over hende plædet, og saa satte han sig i vindushjør
net paa den anden bænken.
— Taklampen klirret, hjulduren ramlet og træ
verket i vognen knirket. Ute for natten forbi, hvite
jorder med sølvglans og lange skygger over sneen,
maanen var netop kommet op. Det blaaste ikke litet
inat —.
Bjørg laa og tittet stjaalent bort paa ham — var
vist litt ræd endda for et anfald av glødende kjærlig
het —r og kanske litt skuffet over manden som bare
sat der og saa ut av vinduet. Men om en stund faldt
hun i søvn. Stakkars liten, det maatte vel ha været
en anstrengende dag for hende og vel — .
— Han kunde likesom ikke faa det ind i sit hode,
at det var virkelig. I kirken, under vielsen — han
hadde staat og han hadde svart og han hadde knælt.
Han hadde hørt paa taler under middagen og han
hadde holdt tale selv, og han hadde hele tiden hat en
følelse akkurat som han spillet en rolle i et teater
stykke. Hans mor og hans far hadde sittet og talt
livlig sammen i en plyschsofa under en viftepalme,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0349.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free