- Project Runeberg -  Gymnadenia /
389

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

389
stod et alter ved den ene væggen — det var nok
saa fattig, og linduken som laa paa det var ikke
ordentlig ren.
Randi hadde tat op en rosenkrans av sin haand
væske — holdt den md mot glasset foran en av disse
skallesamlingene et øieblik:
«Vil du være saa snil at ta med denne — naar
jeg blir nonne faar jeg ikke ha saan fin rosenkrans.
Derfor saa vil jeg be dig ha den med og sende den
til Margrete-Maries, Eberhardts mindste pike. — Ja
jeg begynder alt at faa slike nonneagtige indfald,»
smaalo hun. «Nonner sender aldrig en ting i posten,
hvis der er nogen de kan bry med en kommission —.»
«Jeg synes du kunde heller gi mig den jeg, Ran
di.» Paul lo litt han ogsaa.
Hun saa paa ham et øieblik:
«All right. Værsgod da, der har du den!»
«Neimen kjære» — han kjendte, hvor tung den
var og saa nøie paa den. «Du kan da begripe, jeg
vil ikke ha den — jeg ante ikke det var en saan ele
gant ting.» Ave Maria-perlerne var granater, de
største og mørkeste Paul hadde set, facetslepne, men
gamle og slitte, saa de hadde faat en vidunderlig sort
rød glans. Paternosterkulerne og krucifikset var av
enslags sølvarbeide.
«Jo vet du hvad ! Du bad om den, og nu har du
faat den. Saa faar du sandelig beholde den —. Jeg
fik den engang av en ven, en tysker — forresten fordi
han skulde gaa i kloster — han er fransiskanermunk
nu, og han hadde arvet den efter en tante som ogsaa
gik i kloster. — Men dig kan den vel ikke være
noget farlig for — du har jo kone og barn saa —.»
De stod ute i den lille haven hvor myrderierne
hadde hændt.
«Barn likte altid dig, Randi,» sa Paul. «Husker
du, naar vi sat og læste paa bænken i Studenter
lunden — altid saa kom der nogen unger bort og
spurte hvor mange klokken var —.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0393.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free