- Project Runeberg -  Gymnadenia /
403

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

403
uten, fra hans side hadde der været en viss kynisme
med i spillet, da han lot Bjørg faa naa sit lille maal:
Det passet ham at gifte sig da, han satte pris paa
orden og renslighet i sit privatliv. Men det visste jo
lille Bjørg ikke noget om — og hun var vist svært
lykkelig med ham. De hadde det bra økonomisk,
han var altid i jevnt godt humør i sit hjem, og han
husket paa at ta med til hende fra byen konfekt og
frugt og nyutkomne bøker som folk snakket om i
selskaperne — det var for Bjørg beviser nok paa at
han elsket hende og var det som hun forstod ved en
ridderlig egtemand. — Forresten saa var hun da
et søtt litet menneske, og han var virkelig glad i
hende —.
Ungen — javel, det hændte at den fik ham til at
længte efter — hvad skulde en kalde det — efter at
komme i et inderligere og dypere forhold til selve
livet. Naar Synne lekte paa fanget hans, saa visste
han det var ham som hadde skusslet bort noget dyrt
noget, dengang han indbildte sig det var at bli vok
sen, det at alle ens følelser sank ned paa en saan
jevn middeltemperatur. Det var utrolig hvor glad en
blev i en saan liten — at det var saa intenst spæn
dende, et saant litet barns utvikling og vekst. Siden
nytaar hadde de flyttet den lille sengen hendes over
ved siden av hans, for Bjørg var saa søvnig om morge
nerne, og Synne vaagnet jo paa en umenneskelig tid
lig tid. Men da var hun søt — rosenrød av søvn,
krullet hele det fine, guldskinnende barnehaaret hen
des; kvik som en lerke sat hun op i sengen sin og
kurret av godlaat og pjuttret de smaa ordene som hun
kunde si. Han laa, halvblundet, og ståk bort til hende
en efter en av de tingene hun var gladest i at leke
med — et skohorn, tomme cigaretæsker, sliren efter
en gammel tollekniv — efterhvert som hun blev lei
det som hun hadde i haanden og kastet det paa gul
vet. Ofte hadde han god lyst til at ta hende over til
sig i sin seng — men da marsjerte hun altid videre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0407.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free