Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av handelens og sjøfartens historie - II. Oldtiden - III. Skipsfarten i de eldste tider. Til dels etter Georg Brockmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10
Trekk av handelens og sjøfartens historie
tige og pågående konkurrenter utenfor Italia, særlig i
Hellas, og da riket ble delt i to (omkring år 400 etter
vår tidsregning), falt det av seg selv at hovedstaden
i Østromerriket, Konstantinopel, ble midtpunktet for den
livlige handel mellom India, egnene om Middelhavet og
landene mot nord. Byen ligger jo ypperlig til på en smal
tange mellom to hav, like ved skillet mellom to verdens
deler.
I det 7de århundre rykker også araberne fram, og
kappes med de andre handelsnasjoner både til sjøs og til
lands.
m.
Skipsfarten i de eldste tider. Ingen vet når verdens
første skip ble bygd; men vi tør vel gå ut fra at «ørkenens
skip», kamelen og dromedaren, var menneskets første
lastdragere. Disse dyrs rent utrolige styrke, raskhet,
nøysomhet og utholdenhet gjorde det mulig å holde ved
like forbindelseslinjene og karavanehandelen tvers over
de store ørkener mellom Nord- og Mellom-Afrika og mel
lom Nord- og Sør-Asia. Men ved de store elver måtte alle
naturgitte hjelpere melde pass, og båten måtte til der
kamelen slapp.
Takket være gravskikkene hos enkelte av de gamle
folkeslag har vi fra babylonernes og egypternes tid fun
net bilder av skip, med rigg og årer, iallfall så langt til
bake som i årene 1 500—2 000 før Kristus. Men også før
denne tiden har de sikkert drevet en betydelig skipsfart.
I regelen vågde de seg neppe så svært langt utenfor sine
egne vassdrag og de aller nærmeste kyster. Egypterne
har ganske visst rukket et stykke ut i Middelhavet, men
først og fremst var vel Rødehavet deres farvann.
Fønikerne ble som nevnt oldtidens største sjøfarts
nasjon. Hvordan deres fartøyer egentlig var bygd, vet vi
ikke med sikkerhet. Vi vet bare at med dem for de over
hele Middelhavet, ja, vågde seg endog utenfor Gibraltar.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
