Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av handelens og sjøfartens historie - III. Skipsfarten i de eldste tider. Til dels etter Georg Brockmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trekk av handelens og sjøfartens historie
11
De var også de første som seilte etter stjerneobserva
sjoner. Under sine ferder anla de flere kolonier, blant
dem Kartago. Utenfor Gibraltar anla de byen Gades, som
fremdeles er en blomstrende sjøfartsby, Cadiz. Fra Ga
des sendte de også skip ut i Atlanterhavet. Hvor langt
disse vågde seg, er det ingen som vet med sikkerhet; men
det er mye som tyder på at det har vært like til Eng
land for å hente tinn, og helt opp til Østersjøens bredder
for å hente rav, oldtidens sterkt ettertraktede vare. Fra
disse dristige sjøferder som fønikerne og deres etterføl
gere gjorde, er flere navn gått over i historien, framfor
alt Pytheas, den eneste av oldtidens sjøfarere som vi med
sikkerhet vet har gjestet Norge.
Pytheas var så godt rustet til sin ferd som noen på
hans tid kunne være det. Selv var han både farmann og
vitenskapsmann — astronom og matematiker. Ved hjelp
av et solur bestemte han med stor nøyaktighet sin føde
bys, det nåværende Marseilles, breddegrad og var den før
ste vi kjenner, som brukte astronomiske målinger. På sin
ferd hadde han også andre instrumenter, således sannsyn
ligvis et vannur og et instrument til å måle vinkler med
(en slags sekstant). Han oppdaget da også mye mer på
sin ferd enn noen annen enkelt mann i oldtiden, men da
ingen kunne kontrollere hans beretninger, gikk de snart i
glemmeboka. Vi kjenner ikke et eneste av hans skrifter,
og de som gjengav hans fortellinger, trodde ikke selv på
dem, men tok dem som skipperskrøner. Så mye kan vi
likevel se (det er professor Alexander Bugges ord) at hans
fortelling har vært nøktern og sanndru, og at han selv
har vært en av de største sjøfarere som har levd.
Han seilte nordover forbi Spania og kom bl. a. til
Britannia, hvis nordspiss han kaller Orkan (eller Orkas) ,
(Orknøyene). Han var i land i det nordlige Skottland,
på Orknøy og på Shetlandsøyene. På øyene nord for
Skottland er det vel Pytheas har fått høre om «Midnatts
solens land», og han har fått lyst til selv å se det. De som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
