- Project Runeberg -  Lesebok for handels- og sjømannsskoler /
32

(1940) [MARC] Author: Ulrik Mørk - Tema: Alphabet books and readers
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erhvervsliv og kultur i Norge i førhistorisk tid. Mest etter A. W. Brøgger - Funnene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

32

Ervervsliv og kultur i Norge i førhistorisk tid

spenne ut liner som tvang dyra ut i sjøen. Når de så
skulle legge på svøm, heftet linene dem, og de ble et lett
bytte for jegerne, som lå i båt og lurte på dem med spyd
og bue.
Slike dyregraver var ikke bare tillatt etter loven, men
eiendomsretten til dem var vernet ved lov. Den samling
av eldgamle norske rettsregler som går under navnet
Frostatingsloven, taler om dyregravene; Magnus Laga
bøters Landslov av 1274 likeså. Kristian den femtes
Norske Lov av 1687 inneholder bl. a. følgende regler:
«Dyregaarde og Ulvegraver maa hver giøre i Alminding,
som vil, dog saa at ingen spilder andens Vejde-Gavn
(fangstmuligheter) . Ligger Rævegaarde, Dyregraver, eller
Ulvestuer længer øde end i ti Vintre, da bygge dem hvo
der vil, og beholde dennem, mens hand vil holde dem ved
Magt.»
Noen reform som førte med seg humanere jakt
metoder, ble det ikke tale om før ildvåpnene kom i bruk.
De første typer av geværer spilte dog ingen rolle i dette
stykke. Planen om en nasjonal norsk hær ble til virkelig
het i Kristian den fjerdes tid (1641). Omtrent samtidig
ble de gamle geværmodeller avløst av flintelåsbørsa. Det
falt da naturlig at flintebørsa ble den norske bondes våpen
også på storviltjakt.
De gamle fangstinnretninger forfalt etter hvert, og
jaktloven av 1899 forbød uttrykkelig bruken av dyre
graver og lignende barbariske innretninger.
Det var for skinnenes skyld folk drev rovjakt på
rein. Skinnene var en meget søkt handelsvare, særlig stod
kalveskinnene høyt i pris. Det fant en livlig utførsel sted,
navnlig til England; men bonden selv brukte også rein
skinn til sko og klær.
I det 16de og 17de århundre gikk det for seg en grad
vis omlegging av bondens ervervsliv, både mot øst og mot
vest. Storviltet tok sørgelig av, jaktutbyttet skrumpet
inn, feavlen rykte fram. Husdyra erobret de frodige fjell

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:09:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/handsjo/0032.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free