Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samferdselsmidler i Norge - Veier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
Samferdselsmidler i Norge
videre styrket ved loven av 1912. De eldgamle sti-lignende
veier forsvant smått om senn; brede og bra vedlikeholdte
hovedveier og bygdeveier kom istedenfor dem. Bygd etter
bygd, dal etter dal ble lagt inn under det sambindingsnett
som langsomt, men sikkert spredte sine grener videre og
videre ut over landet. Det var langt fram: håpløst langt
mangen gang, for midlene var små. Men kravene trengte
på med slik makt at det etterhånden gikk opp for noen
hver, at skulle utbyggingen og utbedringen av veinettet
holde tritt med den voksende trafikk, måtte staten ta et
kraftig skippertak.
Men de som kjempet for de norske veier, fikk en uven
tet hjelp i motorvognen, automobilen. Dens inntog på våre
landeveier var dog alt annet enn ærerik. 1 1912 stod en bil
ennå for mange som en utillatelig luksus. En stor del
folk, særlig på landet, så på den som en fredsforstyrrer
som gjorde veiene utrygge og vettskremte de stakkars
hestene.
Som vi vet, har bilen seiret stort. Men under sitt stor
mende seiersløp har den stilt kolossale krav til veiene.
Et mektig framsteg i det planmessige veiarbeid ble
gjort da staten i 1926 overtok vedlikeholdet av de såkalte
«riksveier» — hovedveiene —, så distriktene ble i stand
til å ta kraftigere del i byggearbeidet. En kjempemessig
plan for bygging og utbedring ble vedtatt i 1929. Den lød
på den svimlende sum av ca. tusen mill. kroner. Men en
betydelig del av slike utgifter betaler jo bilene selv gjen
nom skattleggingen. År ut og år inn drives det nu et in
tenst arbeid på forbedringen og utvidingen av våre veier.
Bredden økes, utallige kroker og svinger rettes, og bak
ker jevnes ut. Den store fart bilene kjører med, og den
tunge last de svære vogner kan føre, har gjort det tvin
gende nødvendig at også veilegemet selv blir bygd ganske
annerledes solid enn det var før. Faste dekker og støv
demping brukes nu over atskillig tusen kilometer av de
prektige riksveiene. Til gjengjeld har bilen maktet å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
