Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Litt om bilen og farten. Av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
55
Litt om bilen og {arten
Det snakkes så mye om den rus og den stimulans som
farten gir, og naturligvis har maskinen gitt oss rikelig av
den kriblende glede ved å suse av sted. Men vi skal heller
ikke glemme at den som red på en god hest før, kanskje
følte selve stimulansen, ja fartsrusen like sterkt som et
nutidsmenneske i en god bil på en autostrada. Stimulansen
kan ikke måles i km/t. Jeg har aldri kjent gleden ved fart
så sterkt som engang da jeg var gutt og løp nedover en
storsteinet ur i bratt helling sammen med andre gutter i
fjellbygda. Vi var barbeinte, og hoppet fra stein til stein,
over gapende hull. Målt i km/t var farten elendig, men
den dirrende fare-spenning og farts-rus den gav, var vel
dig, og gleden ved livet henimot uendelig.
Det er nok en misforståelse å tro at nutidens hurtige
tafikkmidler har gjort vårt liv rikere i samme forhold
som de har forlenget den strekning vi tilbakelegger fra
frokost til middag eller fra vuggen til graven. Å se Jotun
heimen fra fly, å bile gjennom Italia, å ta luftskipet fra
Friedrichshafen til Rio de Janeiro, gir nye og vidunder
lige opplevelser som mennesket før ikke kjente noe til
svarende til. Men på de tungvinte og besværige reisene
folk foretok før maskinene satte inn for alvor, opplevde de
mye som vi nå er avskåret fra når vi farter omkring i tog,
bil, dampbåt eller fly. Det største vi kan oppleve — å
treffe og komme i kontakt med et menneske, — det hjel
per ikke maskinen oss til, vi kan snarere si tvert imot.
Det har alltid levd mennesker som finner den største
nytelse i farten, fra vognstyreren på hippodromen til ra
cerbilisten, og for slike mennesker har maskinen oppfylt
mang en lykkedrøm. Vi må unne dem det, men bare håpe
at etter hvert som maskinen kommer under kultur, vil
disse menneskene kunne tilfredsstille sin lidenskap uten å
sjenere oss andre, som synes det er godt å gå og lye etter
fuglesangen.
Georg Brochmann,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
