Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjømannsliv i seilskipstiden. Av Diderik Brochmanns «Cassiopeia»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sjømannsliv i seil ski pst ide n
61
han holder an og kveiler opp. Laurits danske overhaler
katten og bakser den svære blokken inn på bakken. Imens
klaprer palene, og der kommer ankerfliket opp over svine
ryggen. Røstlinen skjæres inn, hales teit og settes fast.
Kom vakkert opp i spillet! Nå henger babords anker der
klart og ferdig. Gå til middag, karer!
11.
Reise, reise, reise ut til kvarter! høres en lys gutte
stemme. Det er Torvald som kommer inn i oljeklær og
skrur opp lampa, det kan Jan se uten å løfte synderlig
på hodet. Det er best å late som ingenting, for nettopp nå
er han trett, å hvor godt det skal gjøre å sove. Torvald
går rundt til de andre, tørn ut til kvarter, sier han i hvert
firkantet hull. Men når han kommer hen til Jan, morsker
han seg slik at han formelig får dypt mål: Reis ut til
kvarter, ett glass! knurrer han strengt.
Takk, jeg skal ikke ha noe mat, svarer Jan høflig.
Jongmannen må le høyt. Så går han fra køy til køy og
forteller: Han sa at han ikke ville ha mat, haha! Men
karene er slitne etter en lang dag, og bare båsmannen er
våken nok til å finne det morsomt. Så kommer Torvald
tilbake.’ Han støtter seg med en hånd, for skuta krenger,
den andre vifter forklarende i lufta : Du skal ikke ha mat,
nei, for vi skal ikke skaffe. Du skal tørne ut til hunde
vakt, forstås, for straks er det åtte glass, klokka tolv
forstår du, og da må du være ute for å løse av, savvi?
Nå, så dette er den meget omskrevne hundevakt?
Jan krabber ut, elendig som han er, og klær seg etter beste
skjønn som de andre. Dingeling, der låter det i den
spinkle klokka akter. Ding-dang, ding-dang, ding-dang,
ding-dang, svarer den store forut. Og så kryper han ut
på dekkslasten i hælene på båsmannen, Laurits, Mathias,
Tollak og Svend. Ute er det bekmørkt men etter hvert
som øynene blir vant til det, skimter han spente seil som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
