Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
S kipsmaskinens og stålskipets tidsalder
hadde skovlhjulet så mange ulemper at det var rimelig
at oppfinnere i ledende land studerte på hvorledes de
skulle få erstattet det med skruepropellen. Den første som
virkelig kom til et brukbart resultat, var vel østerrikeren
Josef Ressél, idet han på havnen i Triest gjorde flere vel
lykte forsøk med å drive dampbåten «Civetta» med skrue
propell. Ressels propell var visst god nok, men damp
røret sprang, og dermed stoppet politiet forsøkene. Det
er vel rettferdig å gi Ressel æren av å være propellens
oppfinner, da dette var i 1829, og først i 1836 lyktes det
svensken Jon Ericsson, og samtidig med, og uavhengig
av ham, engelskmannen Francis Smith, å fremstille skrue
propeller som virkelig lot seg praktisk bruke.
Ericssons første propell bestod av to hjulkranser,
den ene aktenfor den andre, og de roterte i motsatt ret
ning av hverandre. Langs randen av hver hjulkrans stod
skråstilte skovler. Skjønt prøveturen forløp meget godt
og han oppnådde en fart av 10 knop, var det ingen i
England, hvor forsøkene ble holdt, som ofret oppfinnel
sen noen større oppmerksomhet. Også her ble det Ame
rika som gikk i spissen. Ericsson reiste over dit, og ble
mottatt med åpne armer.
Francis Smiths propell fikk en helt annen utforming,
men også den avvek betydelig fra nutidens skruepropell.
Mens Ericsson fikk god virkning av den langsomtgående
maskin ved å anbringe skovlene langs randen av tem
melig store hjulkranser, noe som gjorde at disse skov
lene likevel fikk nokså store hastigheter, konstruerte
Smith sin propell som en slags enbladet skrue, nærmest
som en bred korketrekker, og fikk gitt den hurtig om
dreining ved utveksling. Ingen av disse prinsipper skulle
føre fram, som vi senere skal se. Den moderne propell,
som er ganske enkel med sine fire eller tre blad, utviklet
seg som en naturlig konsekvens av at det litt etter litt
lyktes å øke maskinens omdreiningstall. Når det nåtil
dags brukes tannhjulsutveksling, er det for å få omdrei
ningstallet ned på propellen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
