Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
73
Med den moderne propell som nå hurtig utviklet seg,
var den første store revolusjon i skipsteknikken fullbyr
det, skipsmaskinen gikk nå sin sikre seirsgang.
Det kapitalfattige og teknisk tilbakeliggende Norge
kom meget sent med i denne utvikling, så langt fra å være
et foregangsland lå vi nå langt tilbake da det gjaldt å
gå over til damp, og norske redere kjøpte opp i massevis
av gammel engelsk seilskipstonnasje. Vi fikk vårt første
dampskip, det berømmelige «Constitutionen», så sent som
i 1827, og ennå varte det meget lenge før utviklingen
tok virkelig fart. Det samme kan sies om Danmark,
mens derimot Sverige ikke bare forholdsvis tidlig be
gynte å bygge dampskip, men også bidrog til den tek
niske utvikling.
Det annet store fremskritt på skipsteknikkens om
råde, innføringen av jernet, og senere stålet som byg
gingsmateriale, inntraff meget senere enn overgangen fra
seil til damp. Og det ene ble en følge av det andre. Et
tredampskip og en dampmaskin hører liksom ikke sam
men, det føler man rent instinksmessig. Allerede i 1854
ble det gjort forsøk med å bygge klipperne av jern, men
dengang hadde man mange innvendinger mot jernet som
skipsbyggingsmateriale, man mente således at jernet
hadde skadelig innflytelse på lasten, når denne bestod
av varer som te, krydderier og lignende. De aller første
jernskip ble for øvrig bygd bare som lektere for kanal
fart, den første visstnok så tidlig som i 1787 av engelsk
mannen Wilkinson.
Når jernet vant så sent fram til bruk i skipsbyg
gingen, har dette flere grunner. For de erfarne sjøulker
stod det som noe naturstridig å bruke jern, som jo syn
ker i vann, og det var ikke ende på innvendinger jernet
møtte, innvendinger som for det meste berodde på uviten
het, overtro og konservatisme. Men dette fremskritt var
også betinget av den industrielle utvikling, for skal jern
og stål anvendes med fordel i skipsbyggingen, er det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
