Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78
Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
avreisen ikke kunne finne sted før i 1860, og da ble
kursen ikke satt mot India, men mot New York. Farten
på overreisen gikk opp i 14 knop, som var et meget pent
resultat. Tross sine uhyre dimensjoner utviklet maski
nene ikke mer enn til sammen 8 300 indikerte hestekref
ter. Til sammenligning kan nevnes at «Bergensfjord»
med sine ca. 17 000 tonn deplasement, sin 16 knops fart
bruker 9 000 hestekrefter. «Great Eastern»s skrog var
som en lystyacht, vakre, fine linjer, utformet etter ScottRussels bølgelinjeteori.
«Great Eastern» ble drevet fram både ved skovlhjul
og skruepropell, og hadde dessuten 6 høye master som
førte et ganske stort seilareal. Maskinene som drev pro
pellen, hadde bare 34 omdreininger pr. minutt, noe som
var altfor lavt til å kunne oppnå god virkning, men det
var ikke mulig den gang å komme høyere.
I sjøen var «Great Eastern» en skuffelse. Det viste
seg at skipet rullet temmelig mye, og inventaret, som
etter Brunels teori ikke behøvde være festet til dørken,
for omkring og var en fare for passasjerene.
Teknisk var skipet umåtelig langt forut for sin tid,
men enda mer gjelder dette kommersielt. Det var ikke
mulig å skaffe hverken passasjerer eller last nok til at
det kunne forrente seg, og etter åtte reiser måtte skipet
oppgis som passasjerskip. Senere gjorde «Great Eastern»
ypperlig tjeneste ved utleggingen av de transatlantiske
kabler, men senere førte det stolte skip en vanærende
tilværelse som flytende hotell på Mississippi under den
store utstilling i New Orleans og som kulldepot i Gibral
tar; i 1886 ble den vist fram som en raritet ved utstillingen
i Mersey, og i 1888 ble den endelig slept til Liverpool
for å hogges opp.
Slik ble dette storverks triste saga, og det mante
ikke til etterfølgelse. Riktignok ble dimensjonene stadig
økt, men skrittvis og forsiktig, og endelig i 1899 ble
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
