Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
- Radio til sjøs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
et betydelig bedre skip om den lukte sine
«tonnasjeåpninger» ordentlig med stålplater. Men da ville den ikke
være shelterdekker lenger, og ikke nyte den begunstigelse
som denne typen har ved beregningen av tonnasjeavgifter.
Mange forunderlige skipstyper er dukket opp av
lignende grunner.
Etter arten av maskinen skjelner en mellom
dampdrevne skip (dampturbiner for store eller meget
hurtiggående, stempelmaskiner for de vanlige) og
dieselmotorskip. Etter hvert som dieselmotoren er blitt driftssikker
og generer mindre med støy og risting, kan også
passasjerskip bygges for dieselmotorer. Oljefyrte dampskip,
særlig turbinskip, er meget alminnelige.
Georg Brochmann.
Radio til sjøs.
Marconi, Guglielmo (guljielmo) (1874—1937), genial italiensk
oppfinner. Som ganske ung hørte han forelesninger i fysikk ved
universitetet i Bologna og fikk da særlig interesse for de elektriske
bølger som den gang bare var kjent som et interessant fysisk
fenomen. Han skaffet seg instrumenter og tok til å eksperimentere i sitt
hjem. Det lyktes ham snart å sende signaler fra den ene ende av
haven til den annen, og på den måten vise muligheten av å bruke
disse bølger til «trådløs telegrafering». Under den videre utvikling
av tanken har M. til dels også måttet bruke andres ideer — bl. a.
den engelske fysiker professor Flemmings —, men M. var den første
som påviste at de elektriske bølger kan brukes til telegrafi.
«Den aller største velsignelse ved den trådløse er at
den kan hjelpe skip som er i havsnød,» sa Marconi, og
det var de ledende sjøfarende nasjoner som særlig
interesserte seg for oppfinnelsen hans.
I 1901 fikk vi her i Norge de første radiostasjoner
til marinen. 5 år etter ble det åpnet
radiotelegrafforbindelse mellom Røst og fastlandet. Det ble også bygd et
par trådløse kyststasjoner, Tjøme og Flekkerøy. Men
først i 1908—1909 kom de første radiostasjonene til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sun Dec 10 06:09:13 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/handsjo/0082.html
