Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Sel- og hvalfangst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske næringsveier. Sel- og hvalfangst
105
fått bygd en skute; den ble et mønster for alle senere
fangstfartøyer på Ishavet.
Foyn drev først selfangst under Jan Mayen. Første
året vendte han hjem med nesten tom skute, men kom
seg av sted igjen, og tjente da opp mangedobbelt sitt tap
på første tur.
Men litt etter litt ble de så mange om denne fangsten
at utbyttet ble magert, og Foyn kastet sine øyne på hva
len, særlig blåhvalen og finnhvalen. De hører begge til
de største hvalslagene og kan bli mellom 20 og 30 meter
lange. Men de gammeldagse håndharpuner var dårlige
greier å fange slike kjemper med. Så var Foyn atter
foregangsmannen. Han fant opp en ny slags harpun med
sprenggranat, bygde seg kraftige små dampbåter og
satte en harpunkanon i baugen på dem.
Foyn var en seig og stridbar natur, og han satte all
sin viljekraft inn i denne fangsten. Med dampskip be
gynte han i 1860-årene, og skjønt mange år var magre,
holdt han modig ut, og ved sin død var han en av de
rikeste menn i landet. Storparten av sin formue gav
han til almennyttige formål.
Svend Foyn fikk mange etterfølgere, og mangfoldige
millioner er ved hvalfangsten brakt hjem til Norge.
Torskefisket i Finnmark hadde slått feil i noen år.
Det var en utbredd tro blant fiskerne at hvalfangsten
var skyld i dette. Harmen var så stor at i 1903 stormet
en del fiskere i Mehavn hvaletablissementet der og ødela
det delvis. Så vedtok da Stortinget i 1904 total hval
fredning for de viktigste deler av Norges kyster.
Dette var et hardt slag for alle som var interessert
i hvalfangsten; men det gav støtet til en omlegging av
driften som skulle vise seg å bære de rikeste frukter.
Tidligere var de skutte dyr blitt brakt til land for å
nyttiggjøres der, og i Finnmark var det bygd en hel
del slike etablissementer. Men allerede i 1890-årene hadde
skipsreder Chr. Christensen i Sandefjord latt bygge et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
