Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Sel- og hvalfangst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106
Norske næringsveier. Sel- og hvalfangst
såkalt «flytende kokeri» til bruk ved fangsten under
Svalbard. Det var et lite fartøy; men den rette veien
var vist. Et flytende kokeri i moderne mening er et
meget stort skip som er forsynt med alle nødvendige
apparater til nyttiggjøring av fangsten, og innredet som
tankbåt til å føre oljen fra feltet.
Fangstskipperen C. A. Larsen fra Larvik (1862—
1924) gjorde i førsten av 90-årene en del forskningsturer
i Sydhavet (Sørhavet) for om mulig å finne brukbare
fangstfelter der; han kartla også visse strøk av kystene.
På en reise der nede hadde han nemlig sett masser av
sel og hval. I 1901—04 førte han det norske fangst
fartøy «Antartic», som den svenske vitenskapsmann dr.
Otto Nordenskiold hadde leid til sin ekspedisjon i Syd
havet. Hva Larsen her så av sel og hval, var avgjø
rende for ham. Han fikk grunnlagt et selskap i Buenos
Aires; det tok fatt med argentinsk kapital, med fangst
båter kjøpt i Norge og med norsk mannskap.
Det gikk glimrende, og en rekke selskaper ble grun
net i Norge, særlig i Sandefjord, Tønsberg og Larvik.
De navn som først ble kjent, var Sør-Georgia og
Sør-Shetland. Sør-Georgia er en engelsk øy i Atlanteren,
800 km rett i øst for Kapp Horn; 800 km rett i sør for
«Hornet» ligger Sør-Shetland, en gruppe av øyer. Senere
er nye fangstfelter kommet til, særlig langs vest- og
østkysten av Afrika sør for ekvator, bl. a. Kerguelen
(vanlig utt. kærgwelen, men rettest på fr. kærglæy).
Under verdenskrigen 1914—18 opptok staten hval
fangst på vest- og nordkysten av Norge.
Både sel og hval har gjennom tidene vært fanget
for spekkets skyld; av spekket smelter en nemlig tran
(seltran og hvaltran eller hvalolje). Dessuten har skin
net av selen vært en meget søkt vare, bl. a. til trekk på
ransler og kofferter. Hvalrossen er et selslag; den har
en tykk og sterk hud, som vi kan bruke til meget sterkt
lær. Naturfolk som bor ved kysten av Polhavet, f. eks.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
