Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Sel- og hvalfangst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske næringsveier. Sel- og hvalfangst
107
eskimoene, nytter ut så å si hele selen, både dens skinn,
spekk, kjøtt, sener, knokler og tarmer; ja, om det så
er selve magesekken med innhold, så har de bruk for
den når de skal lage en spesielt delikat rett.
Under verdenskrigen ble hvalolje en stor og kostbar
salgsartikkel. Her var det atter vitenskapens menn som
brøt nye veier for det praktiske liv. Det var fettnød i
verden, og det gjaldt om å gjøre flere fettstoffer bruk
bare i næringsmiddelindustrien. Ved hjelp av en for
bedret kjemisk rensingsprosess fjernet de den emne
transmaken. På den måten ble det mulig å gjøre en
utstrakt bruk av hvaltran — og annen tran — når en
skulle lage fett, margarin osv.
Billigere sorter tran blir brukt ved fremstilling av
såpe, av smøreoljer m. m.
Men i de senere år har man også prøvd å nytte ut
kjøttet av hvalen. Folk strittet lenge imot, de trodde
absolutt det skulle smake tran av kjøttet. Under ver
denskrigen ble alminnelig kjøtt så dyrt at flere og flere
våget seg i kast med hvalkjøttet, og mange var glade
til at de hadde det.
Liksom sildemel er hvalkjøttmel kommet meget i
bruk som kraftfor til husdyr, og av skjelettet maler vi
benmel til gjødning.
De byer som ruster ut det største antall fartøyer,
er Sandefjord, Tønsberg, Ålesund, Larvik og Tromsø.
Ålesunds og Tromsøs flåte er småfartøyer som går på
bankfiske. Sandefjords fangstflåte kommer i tonnasje
opp imot halvten av hele den fangst- og fiskerflåte som
samtlige byer i landet sender ut.
Utbyttet av sel- og hvalfangsten er meget skiftende,
både fordi fangsten faller ujevn, og fordi prisene på mar
kedet varierer sterkt. Det samlede bruttoutbytte av virk
somheten gjennom utvinningen av olje og guano, og ved
nyttiggjøringen av barder, ambra osv., er i statistikken
for 1937 satt til mere enn 84 mill. kr.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
