Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Handel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske næringsveier. Handel
109
lite til utførsel av trelast i den eldste tiden, skjønt skogen
stod tett og stor over hele landet.
Hjem til Norge førte kjøpmennene med seg fine klær,
hvete, vin og honning. Honningen var deres sukker.
På Magnus Lagabøters tid (d. 1280) stod Norge i liv
lig handelssamkvem blant annet med England, de nord
tyske land og Gottland, og så fremmelige var nordmennene
at de alt i 1217 sluttet en handelstraktat med England.
Det skal være den eldste traktat av dette slag som Eng
land overhodet har sluttet med noe land.
Til de før nevnte utførselsvarer kommer nå også talg,
smør og trelast. Omkring år 1400 tar trelasten til alt i
alt å få en dominerende plass blant utførselsvarene.
Handelen var ikke bare en av de kjæreste sysler for
de gamle nordmenn, men den var også en meget ansett
næringsvei; mange av de mest framstående menn i landet
drev handel og skipsrederi.
Den lange fredstid etter borgerkrigene var en vel
maktstid for landet både økonomisk og politisk. Handelen
blomstret og byene vokste. Den handelspolitikk de norske
konger drev, gikk nemlig ut på å samle all handelen i
byene; de forbød fremmede å handle i bygdene. Dernest
fikk hver by sitt spesielle oppland å handle på. Dog
skulle borgerne i Bergen holde kjøpstevne i Lofoten. Og
Bergens by ble gjort til den store stapelplass; lenger
nord måtte ikke de fremmede føre sine varer. Således
ble Bergen etter hvert den største handelsby i riket.
Dit kom skip ikke bare fra nabolandene, men også fra
England, Tyskland og fjernere land. Det var engelsk
menn og tyskere som konkurrerte om førsteplassen i
handelen på Norge; deres fartøyer var større og mer
moderne enn de norske. I denne tiden trakk stormen
nene seg mer og mer bort fra rederinæringen og inn
skrenket seg til å virke som vanlige handelsmenn, som
mellommenn mellom utlendinger og landsmenn. I 1250
fant en så klok og kraftig konge som Håkon Håkons
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>