Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Handel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
Norske næringsveier. Handel
son at det var tjenlig for norsk næringsliv å slutte en
traktat med Lybeck om at nordmenn og lybeckere skulle
ha like rett til å drive handel i hverandres havner.
Tyskerne var bedre forretningsmenn enn nordmennene,
og de kunne øse av rikere kilder; deres makt ble større
og større, og de gjorde seg snart skyldig i mange over
grep. Av Magnus Lagabøter fikk de endog et «fribrev»,
som blant annet gav dem lov til om sommeren å kjøpe
varer i smått på «brygger, gater og båter», like med
byens egne borgere. Da det så omsider fra norsk side
ble gjort forsøk på å stagge dem i deres pågåenhet, ble
det krig med dem. Men det viste seg snart at Norge ikke
hadde godt for å unnvære tyskerne; det ble sluttet fred,
og den store Hansa fikk alle sine rettigheter tilbake.
Så kom i 1349 den ulykken som helt knekket Norges
makt for lange tider — svartedauen. Nå lå landets næ
ringsliv helt åpent for den fremmede invasjon. Nye for
søk på å stanse utlendingenes frekkhet førte til nye ulyk
ker og nye ydmykelser for Norge. I flere hundre år var
hanseatene herrer i Bergen og andre norske byer, og rådde
over handel, håndverk og forbindelser med utlandet. Såle
des fikk de forholdsvis snart makten over den store ut
førsel av tørrfisk fra Bergen. Også i Oslo og Tønsberg
fortrengte de mer og mer den innfødte handelsstand. De
byttet til seg skinn, slaktefe, tjære m. m. mot mel, øl,
klær osv. Også handelen på Trondheim og Nordland fikk
de over til seg.
Sin styggeste udåd i Norge øvde hanseatene da de i
1455 drepte lensherren og biskopen i Bergen og satte ild
på Munkeliv kloster. Men nedgangen for dem hadde alle
rede gitt seg til kjenne. Det var oppstått splid innen
forbundet, engelskmennene og nederlenderne skilte seg ut
og tok til å konkurrere. Nederlenderne trengte meget tøm
mer til peler og demninger og fikk privilegium til å kjøpe
trelast i Norge og føre den ut fra landet.
Det var nettopp trelasthandelen som skulle bli opp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
