Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Skipsfart
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114
Norske næringsveier. Skipsfart
det sønnafjelske Norge. Hanseatene hadde søkt å hemme
norsk handel, og de kunne greie det fordi fiskehandelen
foregikk på et enkelt marked. Men hollenderne søkte
landet rundt etter trelast, på den vis ble handelsånden
igjen vekt til live hos folket. Hollenderne kunne dog ikke
selv skaffe mannskap til sin store handels- og krigsflåte,
og allerede omkring 1530 begynte de å hyre norske sjø
folk. Fra noen av kyststrøkene ble det en formelig ut
vandring til Holland.
Slik gikk det til at hollenderne ble nordmennenes
læremestere i det som den gang var moderne sjømann
skap. Og fra denne tiden skriver seg storparten av de
tallrike hollandske ord som er tatt opp i norsk sjømanns
språk.
Men de mange monopoler og privilegier hindret frem
deles utviklingen av en fri og uavhengig norsk handels
flåte. I 1650 fantes det bare 50 norske skip på 200 tonn
og mer. Året etter vedtok engelskmennene den såkalte
«Navigasjonsakt» (se nedenfor) , og ca. 100 år senere var
tallet på norske handelsfartøyer fordoblet, og deres laste
evne steget til om lag 60 000 tonn. I slutten av århundret,
under den amerikanske frihetskrig og de langvarige
Napoleonskriger, hadde den norske skipsfart en glimrende
tid. Det var i «den væpnede nøytralitet»s dager.
Som lyn fra klar himmel kom krigen med England i
1807. De engelske havner lå fulle av norske skip, de ble
beslaglagt og gjort til engelsk eiendom, og mannskapene
kom i engelsk fangenskap. Mange fartøyer ble også tatt
i åpen sjø. På den måten mistet Norge om lag 500 av
sine 1 500 handelsskip, og det var den beste del av flåten
som gikk tapt. Dessuten lå det atskillige fartøyer blokert
i Sør-Europas havner, og de ble forlatt av sine mann
skaper.
Men England savnet i høy grad trelasten fra de
norske skoger. Midt under krigen fikk derfor norske skip
lov til å føre trelast over Nordsjøen. Det var den såkalte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
