Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Skipsfart
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske næringsveier. Skipsfart
115
lisensfart 1810—1812. Den kom meget vel med i disse
nødens år, men den ble dog bare en kortvarig hjelp.
Det er først omkring midten av 1800-årene at skips
farten blir en næringsvei av den største viktighet for
Norges økonomi. Sin første glimrende periode hadde den
i årene omkring Krimkrigen. Og mer enn noen annen
næringsvei har skipsfarten gjort Norges navn kjent og
aktet allesteds der norsk flagg har vaiet; det vil nær
mest si overalt «hvor fartøy flyte kan».
Skipsfartens skjebne er på det nøyeste knyttet til
stillingen av verdensmarkedet. Det hele går i en ustanse
lig bølgegang. Videre spiller det en meget viktig rolle
om handelen på et land er åpen for skip av hvilken
som helst nasjonalitet. I dette stykke har mange slags
restriksjoner vært gjeldende, men er falt bort igjen.
Stor innvirkning på norske skipsfartshold hadde den en
gelske «Navigasjonsakt». Hollendernes vidstrakte skips
fart hadde lenge vært en torn i øyet på engelskmennene,
og i 1651 vedtok de en forbudslov. Den forbød transport
av koloniprodukter til England med fremmed skip, og
innførsel til landet av europeiske produkter med annet
enn engelsk fartøy eller fartøy som hørte hjemme i pro
duksjonslandet. Med andre ord: hollendernes lønnsomme
fart på England med norske produkter, særlig trelast, var
dømt, og veien var brutt for en gjenføding av norsk
skipsfart. Men for den naturlige vekst av den norske
handelsflåte virket denne tvang i lengden sterkt hem
mende. Da Amerika tok kraftige represalier, ble dog
England i 1820-årene nødt til å lempe på den, og i 1849
ble den helt opphevet, så skipsfarten kunne skje fritt over
hele det britiske verdensrike. Det ble signalet til en
blomstringstid for sjønæringen i mange land, også i Norge.
Fra denne tid til slutten av 70-årene kan vi notere en
jevn og rask oppgang. Smått om senn gikk Norge i ton
nasje forbi både Holland, Italia, Tyskland og Frankrike,
og ble en god nr. 3 etter England og Amerika.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
