Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Bergverksdrift
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118
Norske næringsveier. Bergverksdrift
av jernet til en rekke redskapsformer, en utnytting, i
omfang nesten ukjent i noen annen tidsalder av vår
historie. Det er selvsagt at en slik jernalder ikke er bygd
på import, den er bygd på den norske bondejernvinna. Den
er det virkelige motstykke til den gamle norske steinalder.»
De fleste levninger av denne industri er funnet i de
øvre daler nær Hardangervidda som Hallingdal, Valdres
og Gudbrandsdal. Det var et ypperlig jern de fremstilte;
det skyldes vel ikke minst at brenningen foregikk ved
hjelp av trekull. Kan hende vi her finner en av grunnene
til at det er så snautt med skog i de gamle «jerndaler».
I hele det 18de århundre var bergverksdriften en
fremskutt næringsvei. Kongsberg sølvverk gikk dog lenge
med tap og med innskrenket drift. I 1815 ble det overtatt
av staten. Underskuddene varte ved i de første 15—20 år,
men så hadde verket en lang glimrende periode, inntil
sølvprisene sank kolossalt i 1890-årene. Under verdens
krigen tok de seg dog noe opp igjen. I de senere år er
det foretatt store forbedringer ved driften, og produk
sjonen har øket sterkt. Men det har vært vanskelig å
få balanse i driftsbudsjettet.
I 1700-årene var det nokså mange jern- og kobber
verker i drift, og i det hele var avkastingen god. Senere
har de ført en mer kummerfull tilværelse, og ikke få av
dem er lagt ned.
Omkring det siste århundreskifte ble det foretatt inn
gripende moderniseringsarbeider ved Røros kobberverk.
Under meget vekslende kår har det gamle verk holdt seg
oppe. Det samme er tilfellet med landets største kobber
verk Sulitjelma. Det ble grunnlagt i 80-årene, og har vært
drevet etter de nyeste metoder, både for gruvedrift, smelt
ing og transport.
Norges samlede produksjon av kobber var i 1938
11 000 tonn til en verdi av 5 mill. kr.
Ved flere kobberforekomster fins det også svovelkis.
Dens innhold av svovel og jern har tidligere vært prak
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
