- Project Runeberg -  Lesebok for handels- og sjømannsskoler /
123

(1940) [MARC] Author: Ulrik Mørk - Tema: Alphabet books and readers
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Håndverk og industri - Varebytte og handelspolitikk. Av Torgrim Barding - Varebytte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Var eb ytt e og handelspolitikk

123

var Norgesalpeteren, et gjødningsstoff som erstatter
den tidligere helt enerådende Chile-salpeter. Visstnok er
Birkeland—Eyde-metoden nå stort sett erstattet av den
tyske Haber—Bosch-metoden, men fremdeles er kvelstoff-
industrien av stor betydning for vårt land. Ved Rjukan
og Notodden i Telemark finnes de største kraftstasjoner
i Skandinavia. Dessuten har Norsk Hydro store fabrikk-
anlegg på Rjukan, Notodden og Herøya. De egentlige rå
varer er luft, vann og kalkstein. Den overveiende del av
produksjonen eksporteres selvsagt. 1 1938 svarte eksporten
av salpeter til 6,5 pst. av verdien av hele den norske eksport.
Utskipningshavner for Norges-salpeteren har Norsk
Hydro ved Menstad, like sør for Skien, og på Herøya, like
sør for Porsgrunn.
En teknisk høyskole ble opprettet i Trondheim i 1910.
Den er blitt et vitenskapelig sentrum av aller største be
tydning for den praktiske gjennomføring av det store
framtidsønske : industriell selvhjulpenhet i Norge.

Varebytte og handelspolitikk.
Varebytte.
Liksom de andre skandinaviske land har Norge et
betydelig varebytte med utlandet i forhold til sin folke
mengde. For å lette sammenligningen mellom de forskjel
lige land bruker vi i slike tilfelle å regne om tallene for
utførsel og innførsel til skandinaviske (norske) gullkro
ner. I 1938 hadde Norge en utførsel på 146 og en inn
førsel på 222 gullkroner per innbygger; for Danmark var
tallene 197 og 208 kr. og for Sverige 162 og 183 kr. Frank
rike lå langt lavere, med et utførselstall på 46 og et inn
førselstall på 70 kr. Et land som Italia lå enda lavere med
henholdsvis 28 og 30 kr. Storbritannia og Nord-Irland
nærmet seg nivået i Skandinavia med 107 og 195 kr.
Ved å sammenligne utførselstallet med innførsels
tallet finner vi at innførselen stadig overstiger utførselen


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 06:09:13 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/handsjo/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free