Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varebytte og handelspolitikk. Av Torgrim Barding - Varebytte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
Varebytte og handelspolitikk
i verdi. I slike tilfelle sier vi at landet har «passiv
handelsbalanse» med utlandet. Handelsbalansen
er et begrep vi bruker for å karakterisere forholdet
mellom verdien av et lands utførsel og innførsel gjen
nom et bestemt tidsrom, vanligvis ett år. Har vi innfør
selsoverskudd, sier vi altså at handelsbalansen er passiv
eller også negativ; i motsatt fall sier vi at den er aktiv
eller positiv. Før brukte vi ofte uttrykkene «uguns
tig — gunstig». Vi bruker nødig disse uttrykkene nå,
fordi det ikke alltid er så sikkert at den økonomiske
stillingen i et land er dårlig fordi om landet har over
skudd på innførselssiden. I samkvemmet med utlandet har
nemlig de forskjellige land gjerne andre inntektskilder
ved siden av de varene som det eksporterer. Norge har
f. eks. inntekter av skipsfarten på utlandet, av fremmede
turister som kommer hit og av hvaloljesalget (hval
oljen kommer ikke med i utførselstallet, fordi den ofte
blir solgt direkte fra feltene, uten å komme innom Norge).
Noe som også virker med til at handelsbalansen i mange
tilfelle blir passiv, er den måte innførsels- og utførsels
tallene beregnes på. I handelsstatistikken blir nemlig ut
førselsvarene ført opp med sin verdi i det øyeblikk de for
later landet (fob. -verdien), mens innførselsvarene blir ført
opp med sin verdi når de kommer til landet (cif.-verdien) .
Innførselstallet omfatter derfor også det det koster å
transportere varene fra et land til et annet. Den samlede
verdi av alle lands innførsel overstiger derfor også den
samlede utførselsverdi.
Verdien av innførselen til Norge var i 1938 i alt
1192,7 mill. kr., av utførselen i alt 786,5 mill. kr. Vi
hadde altså et innførselsoverskudd på 406,2 mill. kr. Dette
betyr dog ikke at vår handelsbalanse med alle land var
passiv. I 1938 hadde vi således utførselsoverskudd over
for bl. a. Finnland, Frankrike, Italia og Japan. Innførsels
overskudd hadde vi overfor bl. a. Danmark, Sverige,
Storbritannia og Nord-Irland* Tyskland og De forente
stater.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
