Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varebytte og handelspolitikk. Av Torgrim Barding - Varebytte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
125
Varebytte og handelspolitikk
Vår største kunde i 1938 var Storbritannia. Dit
sendte vi varer for 193,9 mill. kr. Dernest kom Tyskland
og Østerrike med 121,5 mill. kr., Sverige med 69,2 mill.
kr., De forente stater med 60,9 mill. kr. og Frankrike
med 51,9 mill. kr.
Vår viktigste leverandør i 1938 var også Storbritan
nia med et salg til oss på hele 275,7 mill. kr. Dernest
kom Tyskland med 206,1 mill. kr., Sverige med 143 mill.
kr., De forente stater med 129,3 mill. kr. og Danmark
med 62,9 mill. kr.
«Rangordningen» mellom våre forretningsforbindel
ser forandrer seg selvsagt fra år til år. Mens Storbritan
nia nå er vår hovedleverandør, har Tyskland tidligere
vært det. Derimot har Storbritannia i mange år vært vår
hovedkunde. Vår handelsbalanse med de enkelte land for
andrer seg også fra år til år. Mens vi f. eks. overfor
Frankrike hadde utførselsoverskudd i 1938, hadde vi inn
førselsoverskudd i 1937.
Ser vi litt nærmere på vår utførselsstatistikk, får vi
også rede på hva som er våre spesialiteter. Utførselen i
1938 fordelte seg slik:
Produkter av:
Jordbruk og fedrift m. m.
Skogdrift og tre-industri
Papirmasse- og papirindustri
elfangst og jakt
’iskeri
lineralriket og metaller. .
indre industrigrener ....
61,1 mill. kr. — 7,8 %av utf.
16,1 » »
2,1 » »
171,2
4,7
148,6
214,7
157,4
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
21,8 »
0,6 »
18,9 »
27,3 »
20,0 »
»
»
»
»
»
Den største inntekten i 1938 fikk vi, som vi ser, av
produkter fra mineralriket; de representerte over fjerde
parten av inntekten av varesalget til utlandet. Dernest
kom produkter fra papirmasse- og papirindustri. For godt
og vel 50 år siden var «rangordningen» i utførselen en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>