Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varebytte og handelspolitikk. Av Torgrim Barding - Varebytte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126
Varebytte og handelspolitikk
ganske annen. Fiskeriproduktene var da vår største post,
med 37,4 % av hele utførselsverdien. Dernest kom pro
dukter av skogdrift og treindustri med 31,7 %. Papir
masse- og papirindustrien representerte den gang bare
ca. 5 % av den samlede utførsel.
Av vår innførsel i 1938 skjedde ca. 33 % til forbruk
og resten til produksjonsformål. For godt og vel 50 år
siden var forholdet på det nærmeste omvendt, idet 70,8 %
representerte forbruksvarer og de resterende 29,2 % pro
duksjonsmidler.
Vårt varebytte med utlandet har stor betydning for
vår levestandard. Gjennom dette bytte får vi nyttet ut
våre naturherligheter langt bedre enn tilfellet ellers ville
ha vært. Ved det at utlandet tar imot fisken, papiret,
metallene m. m. fra oss, blir vi i stand til å skaffe oss
ting vi ikke selv kan frembringe. På den måten blir det
mulig for oss å tilfredsstille våre behov bedre og rike
ligere enn ellers. Varebyttet skaffer også beskjeftigelse
til en del av vår skipsflåte.
Et ord vi nokså ofte møter i handelssamkvemmet
med utlandet, er ordet clearing. Ved en clearing-ordning
blir oppgjørsmåten for varer levert fra et land til et
annet og omvendt regulert av de to lands myndigheter.
Det som gjorde at staten måtte gripe inn, var at mange
eksportører fikk vansker med å få oppgjør for varer som
var levert. Det de hadde til gode, hadde ofte en viss ten
dens til å «fryse fast» i eksportlandet. Clearingordningene
skal søke å rette på dette. Våre clearingavtaler går ut på at
de norske importører skal gi oppgjør for importerte varer
til Norges Bank. De utenlandske importører skal gjøre
sine innbetalinger til nasjonalbanken eller clearinginsti
tusjonen i sitt eget land. Eksportørene i de to land får
oppgjør for leverte varer hos sin egen nasjonalbank, av
de midler som er betalt inn fra importørene. Eksportøren
får dog ikke oppgjør før det er kommet melding om at
den utenlandske importør har betalt inn summen til sin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
