Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Varebytte og handelspolitikk. Av Torgrim Barding - Toll
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
128
Varebytte og handelspolitikk
synspunkt kan en innvende mot en slik skattlegging at
den virker med større tyngde på den fattige enn på den
mer velstående.
En innførselstoll kalles for verntoll (beskyttelsestoll)
dersom formålet er å fremme eller opprettholde innen
landske næringer ved å verne dem mot utenlandsk kon
kurranse. Beskyttelsen ligger i det at tollpålegget fører
til at prisen på den utenlandske (den importerte) vare
stiger i importlandet. Dette setter innenlandske bedrifter
i stand til å konkurrere med utenlandske, fordi de nå kan
oppnå en pris som gir dekning for deres produksjons
kostnader. Er en verntoll så høy at den fører til hel
stans i importen fra utlandet, sier vi at den er prohibitiv.
I motsatt fall virker den samtidig som en fiskaltoll, idet
den da også bringer penger i statskassen. Verntollen vil
være høyere jo mer foredlet den innførte vare er.
En egen form for verntoll er valutatollen. Den har
til formål å verne det innenlandske marked mot valuta
dumping (se avsnittet om dumping), og den blir derfor
lagt på varer som kommer fra «valutasvake» land.
Straffetoll eller kamptoll er et forsvarsmiddel som
et land i visse tilfelle må bruke. Årsaken er gjerne den
at et fremmed land gir landets varer en ugunstigere be
handling enn andre lands varer, f. eks. ved å regne høyere
innførselstoll. Den norske straffetoll er satt til 50 pst. av
varens verdi dersom varen er tollfri, og ellers til det fire
dobbelte av den toll som er oppført i tolltariffen.
Når et land oppkrever straffetoll, oppstår gjerne det
vi kaller tollkrig. Landene vil da sette i verk store gjen
sidige tollpålegg slik at varebyttet ofte praktisk talt blir
stoppet. Av stor betydning for utfallet av en tollkrig er
gjerne handelsbalansen mellom de to land. Den svakeste
stilling vil det landet ha som i sammenligning med det
annet har utførselsoverskudd.
Norge fikk tollkrig med Spania i 1921 og med Portu
gal noe senere. Disse land startet krigen på grunn av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
